Forestill deg at du er i en situasjon hvor du ser de rundt deg bli skadet og gjennomgår noe av det vanskeligste de har opplevd hele sitt liv. Du ønsker å få slutt på dette, og vet at det er flere som sitter på gode løsninger som kunne ha hjulpet. Du får beskjed om at det har blitt iverksatt tiltak for å få en slutt på grusomhetene, men få tiltak er for å hjelpe deg og de rundt deg - noen av de som er rammet aller verst. Du bestemmer deg for å rope høyere og be om å bli lyttet til, men ingen hører. Du reiser deg opp, men blir dyttet ned igjen. Det er noen som kommer, er det hjelp? Nei. Det er en som er tydelig ute etter noe bare du har, som bare er ditt. Kroppen din. Du roper høyere nå, sier at det må bli en slutt på dette. En stemme høres fra et sted langt vekke, du hører vagt: “Vi er her for deg.” Men, hvem sier dette? Vi i Changemaker mener ord må føre til handling og kontakte tiltak, derfor retter vi nå fokus på viktigheten av kvinners deltakelse i fredsprosesser.
RESOLUSJON 1325:
KVINNER, FRED OG SIKKERHET.
Krig og konflikt påvirker kvinner og menn ulikt og forsterker eksisterende forskjeler. Det er få kvinner som deltar aktivt i kamphandlinger, men kvinner er oftere og oftere de som påvirkes hardest av både konflikten og dens ringvirkninger.
Samtidig blir ikke kvinners perspektiver inkludert når det skal forhandles om fred.
I år 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1324: Kvinner, Fred og Sikkerhet. Dette var en banebrytende resolusjon som fremhevet viktigheten av å inkludere kvinner i fredsforhandlinger, humanitært arbeid og gjenoppbygging etter konflikt. Likevel ser man ingen store fremskritt i kvinnes rolle i fredsprosesser. Kvinner er en viktig ressurs som kan tas i bruk gjennom utdanning innenfor fresdarbeid og fredsmekling, om de ikke blir undervurdert. Dette vil føre til en mer inkluderende, bærekraftig, og varig fred til fordel for alle. Vi ser ingen negative konsekvenser av å inkludere kvinner, og en anerkjennelse av evnene deres vil bidra til et fredeligere samfunn.
I 2006 var Norge et av de første landene til å lansere en nasjonal handlingsplan på temaet. I høst lanserte Norge den femte handlingsplanen, som skal vare frem til 2030. Dessverre er ikke planer nok. Det mangler faktiske, målbare tiltak fra også Norge sin side. Planene er diffuse og det nevnes ikke faktiske prosenter eller tall. VI mangler rett og slett synlgie tiltak, samt økte bevilninger og økonomiske midler.
Samtidig blir ikke kvinners perspektiver inkludert når det skal forhandles om fred.
I år 2000 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 1324: Kvinner, Fred og Sikkerhet. Dette var en banebrytende resolusjon som fremhevet viktigheten av å inkludere kvinner i fredsforhandlinger, humanitært arbeid og gjenoppbygging etter konflikt. Likevel ser man ingen store fremskritt i kvinnes rolle i fredsprosesser. Kvinner er en viktig ressurs som kan tas i bruk gjennom utdanning innenfor fresdarbeid og fredsmekling, om de ikke blir undervurdert. Dette vil føre til en mer inkluderende, bærekraftig, og varig fred til fordel for alle. Vi ser ingen negative konsekvenser av å inkludere kvinner, og en anerkjennelse av evnene deres vil bidra til et fredeligere samfunn.
I 2006 var Norge et av de første landene til å lansere en nasjonal handlingsplan på temaet. I høst lanserte Norge den femte handlingsplanen, som skal vare frem til 2030. Dessverre er ikke planer nok. Det mangler faktiske, målbare tiltak fra også Norge sin side. Planene er diffuse og det nevnes ikke faktiske prosenter eller tall. VI mangler rett og slett synlgie tiltak, samt økte bevilninger og økonomiske midler.
HVORFOR ER DETTE SÅ VIKTIG?
Hvordan rammes kvinner annerledes enn menn i krig og konflikt?
- I konflikt er vold og overgrep ofte brukt som et strategisk våpen. Kvinner er de primære målene for denne type vold.
- Seksuell og kjønnsbasert vold brukes systematisk mot militære og politiske mål.
- Kidnapping brukes som våpen av væpnede grupper, og kvinner tvinges ofte til å bli sexarbeidere.
- Kvinner ender opp som ansvarlige for å ta vare på familien i en krig, og merker
sammenbruddet av samfunnets infrastruktur sterkt. - Mange kvinner blir presset til sexarbeid grunnet vanskelige økonomiske tider og behovet for å forsørge familien.
- Antallet barneekteskap øker i familiens forsøk på å beskytte jenter mot seksualisert vold.
- Samtidig blir tilgangen til helsetjenester ofte dårligere under en konflikt.
- Gravide kvinner sliter med mangel på trygge sykehus.
- Samtidig mister kvinner i reproduktiv alder tilgangen på prevansjon og andre viktige helsetjenester. Dette skjer samtidig som flere er mer mottakelige for seksuelt overførbare sykdommer.
- Majoriteten av de som drives på flukt er kvinner og barn. Flyktninger er sårbare for vold og utnyttelse.
- Kvinnelige aktivister er i en spesielt sårbar situasjon både under og etter konflikter og trenger beskyttelse.
Denne listen kunne vært mye lenger.
Vi vet at kvinner og menn rammes ulikt av konflikt, og vi vet at det er betydelig større sjanse for varig fred når kvinner involveres i fredsprosesser og får en plass ved forhandlingsbordet. Kvinner har løsninger og perspektiver som vi trenger for fred, men de blir ikke lyttet til. De tar også med seg viktige perspektiver for andre minoritetsgrupper, som og blir ekskludert fra fredsprosessene. Fredsavtaler som kun fokuserer på grenser tar ikke kvinnenes perspektiv på alvor, og er ei heller bærekraftige. Bærekraftige avtaler må ta de underliggende konfliktspørsmålene, som: sikre vannkilder, skoler, helsetilbud, rehabilitering av ofre for seksuell vold og troverdige rettsoppgjør.
Resolusjon 1325 har begynt å gi kvinner håp - men gapet mellom ord og virkelighet er fortsatt alt for stor! Vi må faktisk være der for kvinner, og la de bli hørt. Vi må jobbe aktivt for at hun skal ville si noe, og gi henne gode og konkrete muligheter til å bidra
for å skape fred for seg selv og alle rundt henne.
Når kvinner er inkludert i fredsprosesser, er det 35% større sannsynlighet for varig fred. Men, mellom 1995 og 2019 var bare 13 prosent av forhandlerne og 6 prosent av underskrivere i store fredsprosesser kvinner.. Dette er et problem.
Norge tar initiativ til å følge opp resolusjon 1325, men for å oppnå framgang må vi ha forslag til konkret politikk.
Norge har en særskilt rolle til å rette oppmerksomheten rundt problemet fordi vi har satt temaet på agendaen i FN og stått frem som en talsperson på temaet. Men for å klare dette trengs det mer spesifikke mål!
DERFOR KREVER VI AT NORGE SKAL:
1.
|
2.
|
3.
|
Hva kan du gjøre?
1. Bli med og spre informasjon, snakk med venner og bekjente, eller delta på arrangementer med oss.
2. Følg oss på sosiale medier @changemakernor for å følge med på hva som skjer fremover og finn ut hvordan du kan engasjere deg. Vi legger også ut informasjon på sosiale medier som kan deles for å styrke kunnskapen på området.
4. Vi trenger alltid flere støttespillere med på laget! Meld deg inn i Changemaker via changemaker.no (og ta kontakt med oss om du vil bli aktiv, for eksempel på DM). Sammen er vi sterkere.
